bokmål

språkbruk i undervisning og forskning i universitets- og høgskolesektoren

I hele Europa er det nå en økende tendens til å bruke engelsk som språket for akademisk undervisning og forskning. Denne tendensen er sterkere i naturvitenskapene enn humaniora. Tendensen til å ta i bruk en «kun engelsk-politikk» i vitenskapelige publikasjoner og som det eneste språket for diskurs på internasjonale (og selv nasjonale) konferanser, øker raskt. I slike tilfeller er det ingen tvil om at det man vinner i form av bedre kommunikasjon internasjonalt, skjer på bekostning av alle andre språk enn engelsk.

Situasjonen er lik for samfunnsvitenskapene og humaniora. I ikke-engelskspråklige land kan det virke som om behovet for å være en del av det internasjonale vitenskapelige miljøet krever bruk av engelsk fremfor nasjonalspråket.

Denne fremvoksende holdningen representerer en svært reell språklig, kognitiv og kulturell risiko. Engelsk er ikke et nøytralt kommunikasjonsmiddel som egner seg for alle formål. En overveiende eller sågar utelukkende bruk av engelsk fører til at viktige tradisjoner, begrep og metoder som er utviklet på andre språk, ignoreres eller glemmes. I tillegg kan hovedtendensen innen de ulike fagområdene – som avgjør hvilke tema og problemer som anses som mest relevante – lett bli dominert av personer fra engelskspråklige land. Det er allerede påvist at dette påvirker tildelingen av økonomisk støtte til forskning i andre land.

• EFNIL, sammenslutningen av sentrale institusjoner for de offisielle språkene i mange europeiske land, er svært bekymret for den nåværende tendensen til å bruke engelsk som akademisk undervisningsspråk i ikke-engelskspråklige land. Denne tendensen til å bruke engelsk i stedet for standardspråket i de ulike landene i undervisning og forskning i universitets- og høgskolesektoren innskrenker domenene til disse språkene og hvordan de utvikler seg, og setter dermed det språklige mangfoldet i Europa i fare, et mangfoldsom er av avgjørende betydning for det kulturelle mangfoldet og den kulturelle rikdommen i vår verdensdel.

• EFNIL har stor forståelse for den praktiske bruken av engelsk som et støttespråk for kommunikasjon mellom forskere som ikke har noe annet felles språk. EFNIL advarer imidlertid mot bruk av forenklede varieteter av engelsk som det dominerende eller eneste undervisnings- og publiseringsspråket i andre språklige miljøer, fordi dette reduserer verdien av de andre språkene og gjør dem gradvis mindre egnet til vitenskapelig diskurs. Det legger også ekstra press på lærere og andre som underviser, og også på studentene som kan bli mindre kreative.

• EFNIL har stor forståelse for fordelene ved å bruke engelsk som et internasjonalt kommunikasjonsspråk, særlig i naturvitenskapene, der selv en forenklet form av engelsk kan være nyttig til å forklare andre internasjonale tegnsystemer, som for eksempel matematiske uttrykk, tabeller, kjemiske formler og g. Det må imidlertid oppmuntres til bruk av andre språk enn engelsk på disse områdene slik at disse språkene kan fortsette å utvikle en vitenskapelig diskurs på høyt nivå, og slik at vitenskapelige problemer og løsninger kan formidles til allmennheten.

• Forskere bør bruke sitt morsmål og i tillegg språk som er egnet innenfor rammene av forskningen deres. Det er ikke nødvendig å unngå engelsk helt og holdent, men de bør anse bruken av engelsk kun som et underordnet middel til å vise hvor relevante argumentene og resultatene deres er.

• EFNIL anmoder derfor de akademiske og politiske myndighetene i de ikke-engelskspråklige landene i Europa sterkt om å oppmuntre lærere og studenter til å bruke sine respektive nasjonalspråk til forskning og studier.

• Av hensyn til det kulturelle og språklige mangfoldet i Europa, anmoder EFNIL også professorer, studenter og universitetsadministrasjonene i de engelskspråklige landene om å fortsette å studere og bruke andre europeiske språk. Dette vil bidra til å bevare det språklige mangfoldet i Europa og dets verdier.

(godkjent av EFNILs generalforsamling på Accademia della Crusca den 28. september 2014)